22.juli-rettssaken
-
- Det gjorde jeg ikke, sier 20-åringen.
Lippestad spør regelmessig vitnene om Breivik sa eller ropte noe under massakren på Utøya. Dette trolig for å kaste lys over hans strafferettslige tilregnelighet.
-
Han har i avhør forklart at terroristen så forvirret ut, og at ansiktet så ut som det uttrykte sinne og glede samtidig. Dette står han altså ved nå. -
- Han så ut som han følte en blanding mellom sinne og glede.
-
- Jeg har også slitt med skyldfølelse overfor venninna mi (som døde), men det er blitt bedre nå; jeg hadde ikke mulighet til å gjøre mer enn det jeg gjorde.
-
- Jeg husker de sa at nå er det bare 15 minutter til Ullevål, forteller han.
Han ble fraktet til Ullevål og lagt i narkose.
- Så husker jeg ikke noe før jeg våknet et par dager etterpå, sier han. -
- Jeg orket ikke å si noe, så jeg spyttet litt blod i hånda og skrev nummeret hjem.
-
-
- Jeg stusset over det og tenkte hvorfor kjenner jeg ingen ting? -
Breivik smilte da vitne kalte ham landssviker
Utøya-vitne tidligere i dag mente angrepet var fra en høyreekstrem fordi «alle landssvikere fra før krigen og fram til i dag har vært høyreekstreme.» Det fikk gjerningsmannen til å smile.
-
- Hun fortalte at venninna mi var død. Det var ikke greit i det hele tatt, jeg hadde bestemt meg for å beskytte henne.
Han var nå nær ved å miste bevisstheten.
- Da jeg kom til meg selv, så jeg døde mennesker rundt meg. "Hvorfor kjenner jeg ikke noe?" spurte jeg meg selv.
-
- Men mobilen hengte seg opp, så jeg slo den i golvet for å prøve å stoppe den.
Så kom Breivik inn i rommet igjen.
- Jeg la meg ned og holdt pusten. Med såret ned, så jeg skulle klare å holde på det.
- Det var masse blod som kom fra øyet. Jeg trodde det var helt ødelagt.
-
- Jeg tok tak i venninna mi og dro henne med ned på golvet. Vi ble liggende midt i rommet.
Han husker ikke stort fra de neste sekundene.
- Jeg hørte bare en piping. Da jeg kom til meg selv, hørte jeg noen som sa "Ikke skyt, ikke skyt!". Jeg kjente det rant noe fra halsen min, det var et åpent sår. Jeg puttet pekefingeren inn, forteller han.
- Et skudd hadde også gått gjennom ganen, men jeg konsentrerte meg om såret i halsen.
-
- Der var det noen som hadde veltet et bord. Jeg så en mann komme gående opp trappa, veldig rolig - men jeg syntes han så forvirret ut; jeg fikk øyekontakt med ham, og det virket som han ikke var helt sikker på hva han gjorde.
-
Tilbakeblikk: Trodde høyreøyet var borte
Glenn Martin Waldenstrøm (19) grudde seg til å møte sitt eget speilbilde da han våknet opp fra koma.
-
-
-
Breivik har ingen innvendinger mot dette, og forlater salen.
-
-
-
- Nei. Men det er åpenbart at vi har å gjøre med en person som er veldig emosjonelt ustemt.
Breivik smiler igjen idet 18-åringen sier dette.
-
- Det er veldig vondt i foten, jeg har fått nerveskader, og jeg klarer ikke å gå så langt før jeg må hvile. Legene vil ikke forutsi noe om utsiktene til å bli bra før det er gått et år.
Han forteller at han jevnlig går på smertestillende medikamenter.
18-åringen har lagt kampsportaktiviteten som han ellers driver med, på hylla inntil han er bra nok til å trene.
- Jeg har heller ikke vært i arbeid etter 22. juli. Og har måttet dele opp skoleåret, og er misforøyd med resultatene jeg har hatt.
-
- Noen brukte et skjerf til å forbinde foten min med, forteller han.
- I 23-tida var jeg på sykehuset.
-
- Alle landssvikere etter krigen har vært høyreekstreme.
Breivik smiler idet vitnet sier dette.
- Det virket som raseri, forteller han om Breiviks opptreden.
- Men jeg hørte ham ikke si noe.
-
- Jeg hadde ganske store smerter, og trakk til meg beinet for å stoppe blødningen.
Han snakket med flere overlevende, og ble enige om å bli liggende til hjelpen kom.
- Med alle menneskene som lå der, ble det nesten et basseng av blod som jeg ble liggende oppi. Etter hvert ble blodet kaldt, så jeg frøs veldig.
-
- Jeg hørte folk skrike, og løping. Jeg lå fremdeles helt stille og så ingenting av hva som skjedde der.
-
- Men så skjøt han vennen min med flere skudd.
Vennen døde av disse skuddene.
- Etterpå ladet han veldig rolig om. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø.
18-åringen forklarer seg tydelig, men preget om hendelsene i Lillesalen.
-
-
- Det ble full panikk, og vi ble trengt inn i et hjørne (ved pianoet, red.anm.).
- Han skjøt mennesker som løp i alle retninger. Da kom vennen min på at vi skulle sette opp en barrikade. Vi satte oss på huk bak pianoet. Han kom da bort og skjøt ned på oss. Min første tanke var å spille død.
-
- Plutselig stormet mange inn. Vi løp etter dem og fikk vite at det var noen på øya som skjøt. Så hørte vi smell utenfor.
Han og en nær venn tok seg inn i Lillesalen.
- Vi skjønte at det dreide seg om politisk motivert vold, siden vi var Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon.
-
FLYTTET BAKOVER: Anders Behring Breivik sitter et hakk lenger bak enn han pleier under de unge vitnenes forklaring. -
-
Mange pårørende kontakter bistandsadvokatene for å stille spørsmål som dette; de ønsker at omstendighetene rundt barnas død blir klargjort i størst mulig grad. -
-
- Jeg hørte ikke hva som ble ropt, sier hun.
Lippestad spør mange vitner om dette; han ønsker trolig å få underbygd Breiviks strafferettlige tilregnelighet gjennom vitneskildringer om hva han sa på Utøya.
-
- Hørte du noe som ble sagt i pausen mellom den raske og den sakte skytingen? (Han viser til at Breivik skjøt ofrene i to omganger.)
- Nei, ikke noe rop heller.
-
17-åringen ble overført til Skien sykehus, der hun lå i ei uke.
- Jeg har bare tinnitus (øresus) nå. Det kommer og går, det er ikke så plagsomt, sier hun om menene hun har fått.
Hun går i dag på medielinja på videregående.
-
- Nei, det hadde jeg nesten ikke. Da jeg ble skutt i beinet, kjentes det som om noen sparket meg. Det var egentlig vondere å få satt på den greia som stopper blødningen. -
Politiet fikk stanset blødningen, og sammen med flere skadde ble hun fraktet ned til kaia.
-
- Vi prøvde å rope til dem at de må komme inn til oss, men de svarte ikke for de måtte sikre bygget. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si så jeg roper til dem at "det er ingen slemme her. " Da svarer de oss for første gang.
-
-
-
SKUTT I LILLESALEN: Ingvild Leren Stensrud (17), nestleder i Telemark AUF, ble skutt mens hun lå bak pianoet i Lillesalen. Her fra sykehusoppholdet. -
- Da la jeg telefonen til side, sa Stensrud.
-
- Jeg spør om vi skal finne et annet sted å gjemme oss, men vi er så skadet at det er egentlig ikke noen mulighet. Jeg klarer heller ikke å flytte personen som ligger over meg. - Første gang jeg setter meg opp tenker jeg at dette vil jeg ikke se.
-
-
- Jeg ringte nødnummeret, men kom aldri igjennom. Så ringte jeg moren min. "Jeg er skutt," sa jeg, men de oppfattet ikke helt hva jeg sa. Jeg la raskt på.
Så ringte en annen leirdeltaker til den døde personens telefon.
- Jeg sa det var meg, og at hun var død, men han fikk det ikke helt med seg med en gang.
-
Tilbakeblikk: - Det verste var sekundene da jeg hørte ham lade om
Ingvild Leren Stensrud (16) var på Utøya med søstren Frida (14). Ingvild ble skutt tre ganger. Over seg hadde hun to døde kropper.
-
LILLESALEN: Inn hit, til Lillesalen, løp vitnet Ingvild Leren Stensrud. Pianoet ble flyttet bort i hjørnet ved døra. -
- Noen ropte ute på teltplassen. Det hørtes ut som en slags kamprop, sier hun.
Før dette hadde hun sett en person bli skutt foran henne i rommet. Denne personen falt over henne.
- Det lå også en person foran meg, forteller Stensrud.
- Skytingen stoppet opp, og det ble ladet om. Da lå jeg helt stille, med øynene igjen. Så ble jeg truffet i skulderen.
-