22.juli-rettssaken
-
- Jeg spurte Monica ("Mor Utøya", red.anm.) om jeg kunne få være med over. Svaret var ja - jeg og Breivik skulle få være med.
Kleppen observerte at Breivik strevde med den tunge kassa han hadde med seg. (Kassa inneholdt bl.a. ammunisjon og diesel.)
-
- Jeg hører de prater. De sier at det er politiet, sier han.
-
- Jeg så en liten kassebil komme kjørende, sier han.
32-åringen var oppmerksom på bombeangrepet i Oslo, og var usikker mht. hvordan overfarten til Utøya skulle foregå.
-
-
-
-
-
-
De reddet 30 av 31 terrorofre
Ansatte på akuttmottaket forteller om kvelden og natta de tok imot flere titalls hardt skadde ungdommer.
-
- Vi har vært veldig flinke til å ta vare på hverandre i AUF. Men det har vært grusomt med alle de flotte menneskene vi mistet. Det er vondt og urettferdig.
Libak forteller at hun har klart å holde normert studieprogresjon.
- Men det har selvfølgelig vært vanskelig også. Utryggheten er blitt en del av livet.
-
- Jeg var veldig opptatt av at det var en kvinne som ledet traumeteamet, Det snakket jeg mye om, sier hun og rister på hodet.
Det får mange i salen til å småle. -
-
-
-
- Men nå begynte jeg å få håp igjen. I ambulansen ble jeg trygg på at det kom til å gå bra. -
- Det var da vi så dem at vi skjønte omfanget, sier Libak. -
- De tenkte aldri på å redde seg selv, sier hun.
Ifølge Libak lå de dårlig gjemt og var synlige kun to meter fra stien Breivik gikk på.
- Men han så en annen vei akkurat i det han passerte der vi lå i gresset, sier hun.
-
- På vei ut snublet vi i døde. Det var helt grusomt.
Libak ble lagt i bunnen av en båt, og fraktet til fastlandet.
Ombord i båten møtte hun ei venninne.
- Du må ikke se på meg, jeg er så hardt skadd, sa Libak.
- Nei, Ina. Du er veldig, veldig vakker, svarte venninnen.
-
- Men vennene mine var utrolig rolige og holdt motet oppe.
-
- Så hørte vi mange skudd nede ved pumpehuset. Hørte mange skrik, så ble det veldig stille.
- Han passerte oss på to meters avstand. Men han så en annen vei, forteller hun.
-
-
Tilbakeblikk: - Vi ga hverandre håp
Ole Martin Juul Slyngstadli (18) lovet å få Ina Libak (21) levende av øya. Det løftet holdt han.
-
-
-
-
- Jeg kjente at jeg ikke hadde kontroll på meg selv lenger. Tenkte "Nå dør jeg. Sånn er det å dø".
22-åringen kom seg ut av kafébygget.
- Jeg sto ute på gresset. Blodet rant ut fra alle skuddskadene, og jeg klarte ikke å stoppe det.
Folk kom til, og Libak ble oppmerksom på massakrens omfang.
-
- Det var mange skader, sier Holden.
- Det var mange, samtykker Libak.
-
- Da jeg avga forklaring til politiet trodde jeg at skyteren var utenfor bygget, og at jeg ble skutt på måfå gjennom vinduet, forteller Libak.
I virkeligheten sto Breivik over pianoet og skjøt ned på dem. Selv om hun var skutt klarte hun å reise seg og løpe ut av rommet.
-
- Jeg ble skutt i armene, i kjeven og i brystet, forteller Libak.
- Jeg husker alle skuddene jeg ble truffet av. Da jeg ble skutt i armene, tenkte jeg at "dette overlever jeg". Da jeg ble skutt i brystet, tenkte jeg at "dette er alvorlig, dette dør man av".
-
- Vi tenkte at vi var trygge så lenge vi gjemte seg inne, og dørene var lukket. Det var derfor vi gjemte oss bak pianoet, forteller Libak. -
Pianoet ble rullet bort til hjørnet ved døra inn til naborommet Storsalen.
En rekke ungdommer ble funnet drept bak eller ved pianoet.
-
-
Hun er nestleder i Akershus AUF, og ble skutt fire ganger på Utøya.
-
-
- Da han tok i dørhåndaket: Hørte du om han sa noe?
- Nei.
Lippestad spør typisk vitnene om observasjoner som kan kaste lys over klientens strafferettslige tilregnelighet. Hva han eventuelt sa under massakren, spiller en vesentlig rolle her.
-
- I begynnelsen skvatt jeg til ved hvert skudd. Så ble vi mer vant til det. Vi var veldig fokusert på hvor de kom fra.
Da det ble skutt mot skolestua var jeg så sikker på at det ville skje noe mer at da husker jeg ikke hva jeg tenkte. -
-
- Etter tre måneder var det verst. Jeg måtte skifte skole; den jeg gikk på, lå midt i byen. Jeg hørte lyder, løp istedenfor å gå. Hadde angst, forteller hun.
- Men nå går det oppover, jeg vil bare bli ferdig med rettssaken og gå videre.
-
-
Skaden i armen viste seg å være mindre alvorlig. Hun ble operert 22. juli, og har ikke fysiske men.
-
- Jeg var veldig paralysert. Men jeg lurte på hvem som gjorde dette. Hva hadde vi gjort? Jeg trodde også det bare var et spørsmål om tid før han kom inn. Jeg var helt sikker.
-
- Jeg tror politiet sa se ned, men jeg så det gjennom døra. Jeg tror det var to stykker som holdt ham, sier hun. -
- Jeg var redd for å bli angrepet, fortalte han.
Han ble seinere pågrepet av politiets beredskapstropp (Delta) like i nærheten.
-
BILDENE FRA DRAMAET: Her tar Delta seg inn i skolestua
De som gjemte seg i Skolestua på øya, kan ha reddet livet ved at de barrikaderte døra.
-
TILBAKEBLIKK: - Mange overlevde takket være dem
Norsk Folkehjelp hadde åtte representanter på Utøya. De sju som kom tilbake, fortalte i dag sine historier.
-
- Jeg trodde han var inne i Skolestua.
Men etter hvert hørte vi nye skudd, mye lenger borte.
- Til slutt hørte vi politiet komme. De ropte "Legg deg ned!". Til slutt brøt de seg inn i Skolestua.
Etter at politiet hadde sikret bygningen, så mannen fra Norsk Folkehjelp til 17-åringens sår.
-
Tilbakeblikk: 47 ungdommer overlevde i skolestua
Massemorderen gikk forbi huset to ganger, og skjøt gjennom et vindu.
-
-
- Jeg så at det var et hull i armen, forteller Svendsen.
- Det ble helt stille.
Hun tok seg til Skolestua.
- "Det kommer til å gå fint," sa mannen fra Norsk Folkehjelp, forteller hun.
Så begynte skuddene å komme nærmere.
- Jeg la meg under ei seng. Vi hørte han gikk i nærheten.
-