Her i sal 250 er det langt flere ledige plasser enn det var før lunsj. Det ser ut til at en del berørte og bistandsadvokater har forlatt lokalet i pausen.
Asle Hansen
- Embetsverket har klart å støtte opp om en regjering som har fungert hele tiden. Det er helt utrolig, sier Killingreen som gir de departementsansatte det beste skussmål.
Siril K. Herseth
- Det er blitt en del forsinkelser på utredninger i departementene grunnet 22.juli, forklarer Killengreen. Hun forteller at de har trengt å bruke mye mer tid på å ta vare på hverandre etter 22.juli enn de ellers gjør. - Justisdepartementet har hatt de største ettervirkningene når det gjelder de ansatte, sier Killengreen. Omfattende tiltak via bedriftshelsetjenesten er iverksatt til alle ansatte, opplyser Killengreen. Hun skryter over engasjementet og kompetansen som de ansatte i departementene har vist i etterkant av 22.juli. Hun peker på at man til og med klarte å sikre dokumentene som lå og fløt rundt departementene etter at bomben gikk av.
Asle Hansen
- Noen departementer ble hardere berørt enn andre. I berørte departementer er det fremdeles folk som sliter med utrygghetsfølelse, sier Killengreen.
Siril K. Herseth
Breivik ser mot Killengreen mens hun forteller at blant annet statsminister Jens Stoltenberg var i sikrede lokaler i dagene etter 22.juli.
Siril K. Herseth
- Helt siden 22.juli har man jobbet med å finne midlertidige lokaler for departementene, sier Killengreen. Overraskende raskt kom man i gang igjen, ifølge Killengreen. Hun utdyper at det er store utfordringer knyttet til midlertidige lokaler særlig med tanke på sikkerhetsspørsmålet.
Ralf Lofstad
Siril K. Herseth
- Vi jobber elektronisk, og det er veldig bra at dataene ikke hadde gått tapt. Men systemene fungerte ikke som de skulle. Derfor måtte vi prioritere mellom sakene og vi klarte å prioritere de viktigste sakene, sier Killengreen om perioden etter 22.juli.
Asle Hansen
- Vi opplever at utryggheten fører til at brannøvelser nå må varsles på forhånd, sier Killengreen. Mange av de ansatte sliter etter terrorangrepet 22. juli i fjor.
Siril K. Herseth
Killengreen opplyser at enkelte ansatte etter 22.juli må forhåndsvarsles når man skal ha brannøvelser.
Siril K. Herseth
Breivik ser mot henne mens Killengreen snakker.
Siril K. Herseth
- Samtidig skulle vi håndtere pårørende, berørte og alle de andre som hadde fått sin arbeidsplass frarøvet. Det er en grunnleggende mangle på trygghet fortsatt blant de ansatte, sier Killengreen.
Siril K. Herseth
- Vi var nødt til å komme opp og stå på kort tid til tross for at vi ikke kunne være i regjeringskvartalet, sier Killengreen.
Siril K. Herseth
- Det var en svært sterk påkjenning for de berørte som kom ut og fikk se arbeidsplassen sin sånn, forteller Killengreen.
Siril K. Herseth
- Det lå papirer og dokumenter over alt sammen med døde og skadde personer, forteller Killengreen.
Siril K. Herseth
Neste tema som Killengreen nå skal belyse er konsekvenser for de berørte departementene.
Asle Hansen
De koordinerende bistandsadvokatene viser nå retten bilder av de omkomne som var tilfeldig forbipasserende da bomba gikk av.
Siril K. Herseth
De som mistet livet i regjeringskvartalet befant seg i og utenfor regjeringskvartalet, forteller Killengreen. Hun forteller om de døde mens bilder av dem vises på storskjermer i retten.
Retten blir nå vist bilder av personer som mistet livet på grunn av terrorbomba i regjeringskvartalet.
Siril K. Herseth
Killengreen er den øverste embedsansvarlige i departementet.
Ralf Lofstad
Killengreen, departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, skal forklare seg om de materielle ødeleggelsene i regjeringskvartalet etter Breiviks bombe.
Det er aktor Inga Bejer Engh som starter utspørringen av Killengreen.
Hennes departement har det overordnede ansvaret for bygningsmassen (via Statsbygg), dessuten har de driftsansvaret for Departementenes servicesenter, som ble hardt rammet av eksplosjonen.
Asle Hansen
Retten er satt. Neste vitne er Ingelin Killengreen.
Asle Hansen
Anders Behring Breivik blir nå ført inn i rettssalen, og rettsforhandlingene vil straks gjenopptas.
Asle Hansen
Aktørene begynner nå å innfinne seg i sal 250 igjen etter pausen.
Ralf Lofstad
Siril K. Herseth
Breivik snakker kort med sin forsvarer Lippestad før han føres ut av salen. Det er nå 20 minutters pause i retten.
Siril K. Herseth
Breivik hadde ikke mulighet til å skyte med pistolen over til land fra Utøya. Med rifla er det derimot fullt mulig, ifølge Støen. Han understreker at det ikke er enkelt å treffe et menneskemål på denne avstanden, men at man kan treffe et mål, altså dersom mange står sammen kan man treffe en eller annen av dem.
Asle Hansen
Han forutsetter at det ikke er etterfylt ammunisjon fra Breiviks ammunisjonskasse på Utøya.
Asle Hansen
- Med forbehold, kan vi si at det er avfyrt 121 patroner med pistolen og 176 patroner med rifla, sier Støen.
Ralf Lofstad
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har noen oppfølgingsspørsmål om ammunisjonen - hvorvidt Breivik har modifisert patronene på noen måte.
- Vi har ikke funnet noe slikt, sier politioverbetjent Støen.
Siril K. Herseth
Ammunisjonen Breivik brukte dreier seg om ekspanderingsammunisjon, som ekspanderer og fragmenterer inni kroppen. Med andre ord jaktammunisjon, opplyser Støen.
Lasersiktet på Glock 34 er justert. Nå vil Lippestad vite hvor enkelt det er å justere dette lasersiktet. Støen forklarer at man må teste på en blink og prøveskyte for å få til en slik justering.
Asle Hansen
- Det er potensielt farlig å bli truffet av rifla på 2200 meters avstand, sier Støen.
Siril K. Herseth
Maksrekkevidda på rifla er 2200 meter, ifølge Støen.
Asle Hansen
- Inntil 1700 meter er pistolen faktisk farlig å bli truffet av, konkluderer Morten Støen.
Ralf Lofstad
Breivik har også smilt i retten tidligere. Da har hans forsvarere forklart det med at det er en selvforsvarsmekanisme som trer i kraft - ifølge det han selv har forklart dem.
Ralf Lofstad
Siril K. Herseth
Morten Støen går nå over til å snakke om farlighet og rekkevidde på våpnene Breivik brukte. - Et prosjektil må trenge igjennom hud for å ha skadepotensial. Hvis det gjør det, har det potensial til å gå en livstruende skade, sier Støen.
Siril K. Herseth
Breiviks forsvarer Lippestad lener seg mot Breivik og sier noe. Breivik trekker øyenbrynene litt sammen etter dette.
Siril K. Herseth
Nå smiler Breivik igjen etter at hans forsvarer Vibeke Hein Bæra lener seg mot ham og sier noe. Det ser deretter ut som at Breivik strever med ikke å smile mer.
Siril K. Herseth
Breivik smiler lenge og ser nesten ut til å humre litt for seg selv mens politioverbetjent Morten Støen forteller detaljert om patronhylsene som ble funnet på Utøya.
Ralf Lofstad
Støen gjør nå rede for mikroskopgranskingene politiet har gjennomført for å fastslå at den avfyrte ammunisjonen virkelig kommer fra Breiviks våpen.
Alle våpen setter sin mikroskopiske "signatur" på kuler og hylser under avfyring. Disse er like unike som et menneskes fingeravtrykk, og brukes til å koble våpen og ammunisjon med nesten 100 % sikkerhet.
Siril K. Herseth
Nå er teknikken i orden igjen.
Siril K. Herseth
Det er tekniske problemer knyttet til presentasjonen til Morten Støen. Den siste versjonen av siste del av presentasjonen får man ikke opp på skjermene i retten.
Ammunisjonen Breivik brukte på Utøya, var altså av en type som gjør stor skade på ofrene. Slike kuler er bl.a. påbudt under jakt, fordi byttet da dør raskt.
Selv har Breivik fortalt i avhør at valget av ammunisjon først og fremst tok hensyn til den samlede vekta han måtte bære med seg.
Pistolammunisjonen han hadde i regjeringskvartalet, var imidlertid annerledes; den var av en type som mest effektivt trenger gjennom skuddsikre vester. Dette fordi han regnet med å måtte skyte mot politistyrker på stedet.