- Vi synes vi er kommet i en uklar situasjon og at det som skjer i dag er annerledes enn det vi tidligere ble enige om, sier Lippestad.
Sindre Granly Meldalen
Dommer Arntzen opplyser at det er diagnosene Aspberger og Tourettes som Malt vil ta opp og som Lippestad vil ha avskåret. Hun viser til at disse også er drøftet i rapporten til Aspaas og Tørrissen.
Merete Landsend
- Har dere vært forberedt på at ekspertvitner ville kunne komme til å kommentere sakkyndigraportene? spør dommeren. - Ja, men vi forholder oss til statsadvokatene, og vi fikk først dokumentene derfra i går. Diagnosene som nevnes der er nye i forhold til det som er nevnt av de sakkyndige før, svarer Lippestad.
Sindre Granly Meldalen
I den eneste saken (som Dagbladet kjenner til) hvor rettspsykiater Torgeir Husby endret konklusjon underveis, kom det nettopp inn et vitne som ble "oppgradert" til rettsoppnevnt, ikke privat, sakkyndig. Vitnet var for øvrig Karl Henrik Melle, leder av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, som hadde behandlet vedkommende på Brøset (psykiatrisk avdeling under St. Olavs hospital i Trondheim, red.anm.). Han mente tiltalte var psykotisk, noe også Husby og Pål Grøndahl, som var sakkyndig sammen med Husby, endret sin konklusjon til.
Ralf Lofstad
Det er uenighet hvorvidt Malts deltakelse kommer inn under straffeprosesslovens paragraf 149 (om faste sakkyndige, oppnevnt av Kongen) og 148 (om private sakkyndige).
Bistandsadvokatene og påtalemyndigheten mener professoren deltar i kraft av paragraf 148 - mens forsvarerne mener vitnemålet kommer inn under paragraf 149.
Merete Landsend
Bistandsadvokat Larsen er enig med aktor. Hun sier at Malts prelimnære notat ble sendt forsvaret for tre uker siden.
Merete Landsend
Aktor Bejer Engh får mulighet til å svare. Hun er uenig med Lippestad i at Malts vitnemål og hans konklusjoner er å regne som en ny sakkyndigrapport. - Notatet han har delt ut er ikke ment som et dokument som skal legges fram som bevis, vitner har lov til å bringe med seg skriftlige notater til å støtte vitnemålet sitt, påpeker hun.
Merete Landsend
- Vi har ikke hatt mulighet til å komme med innsigelser før nå. Vi ønsker at dette blir ført som en sakbehandlingsfeil, sier Breiviks forsvarer.
Merete Landsend
- Vi har også hørt statsadvokaten uttale at det er høyst interessant å høre om andre diagnoser. Det er ikke i tråd med den informasjonen vi har fått. Det har ikke vært snakket om at det skal komme en ny sakkyndigrapport, sier Lippestad.
Merete Landsend
- Vi vil hevde at det vi nå får framført er en ny sakkyndigrapport ifølge straffelovens paragraf 148, sier Lippestad.
Merete Landsend
Lippestad ber om ordet før vi får høre rettens beslutning.
Aktørene er nå tilbake i rettssal 250 i Oslo tinghus.
Det første som skjer etter lunsjpausen, er at dommerne kunngjør sin beslutning om hvorvidt psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malt skal få redegjøre for andre mulige diagnoser for Breivik enn de som er tatt med i de to sakkyndigrapportene.
Ralf Lofstad
Retten har nå lunsjpause fram til klokka 12. I pausen drøfter dommerne spørsmålet om hvorvidt psykiatriprofessor Malt skal få gi en vurdering av alternative diagnoser for Breivik (enn de som er stilt av de to sakkyndigparene).
Merete Landsend
Breivik veksler noen ord med en av sine forsvarere før han føres ut på bakrommet.
Ralf Lofstad
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen påpeker at hun og de andre bistandsadvokatene er for mest mulig åpenhet rundt Breiviks diagnose.
- Men dersom det blir slik at unntak fra kringkasting blir kriterium for at Malt forklarer seg, går vi selvsagt med på det.
Merete Landsend
Lippestad ber om at en eventuell diskusjon om mulige diagnoser ikke kringkastes. Aktor Svein Holden sier at han er enig i dette. Bistandsadvokatene mener derimot at Malts uttalelser skal kringkastes. Retten tar lunsjpause og skal ta stilling til dette spørsmålet etterpå.
Merete Landsend
Lippestad får igjen ordet. - Poenget vårt er at det i de sakkyndiges mandat ikke foreligger noe mandat om å vurdere andre diagnoser, sier han. - Sterke personvernhensyn kommer inn når det skal vurderes nye diagnoser, sier han. - Tentative diagnoser som er nye, og som ikke har vært et tema i de sakkyndiges forklaringer, kan være meget stigmatiserende, påpeker Lippestad.
Ralf Lofstad
Merete Landsend
- Dette er viktig for våre klienter for å forstå hvordan noe kan utvikle seg, sier Mette Yvonne Larsen.
Merete Landsend
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen får ordet. Hun er enig med aktor i at det er relevant å diskutere andre diagnoser.
Merete Landsend
Aktor Inga Bejer Engh er uenig. Hun sier at siden Malt ikke har utelukket en paraniod psykose, er det likevel høyst relevant å åpne for en annen psykosediagnose eller en annen diagnose som mulighens kan forklare Breiviks atferd bedre.
Merete Landsend
Lippestad ber om ordet. Han sier at temaene som har vært behandlet til nå, har direkte relevans om mot mandatet de fire sakkyndige har fått. Han er imidlertid kritisk til at Malt skal gå igjennom diagnoser som ikke hittil har vært nevnt. Han ber om at dette ikke blir gjort.
Merete Landsend
Retten er satt igjen og forhandlingene fortsetter.
Ralf Lofstad
Retten har pause til 11.40.
Merete Landsend
Kriteriene dreier seg blant annet om: en oppblåst opplevelse av viktighet, opptatt av fantasier om ubegrenset makt, han er "spesiell" og unik, manglende empati, misunnelig på andre, arrogant og hoven, en opplevelse av å ha spesielle rettigheter. - Det må være helt forsvarlig å gi ham denne diagnosen, mener Malt.
Ralf Lofstad
Malt framkaller latter fra så vel tiltalte som tilhørere da han beskriver punktet "vedvarende ansvarsløs holdning":
- Vi vet at Breivik har hatt svarte konti i utlandet - men det gjelder en hel del fra Oslo vest. Skulle vi diagnostisert ham på grunnlag av dette, ville vi hatt en hel del flere diagnoser på Oslo vest enn vi har.
Merete Landsend
Malt redegjør nå for kriteriene for narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Merete Landsend
Malt synes ikke Breivik oppfyller kriteriene. Han tror ikke Breivik ville fått denne diagnosen hvis han ble utredet på Rikshospitalet, der Malt jobber.
Merete Landsend
- Hvis vi skal gi diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse, skal minst tre av følgende kriterier være til stede: lav terskel for aggressive utbrudd, kald likegyldighet for andres følelser, vedvarende ansvarsløs holdning, vansker med å opprettholde varige forhold, manglende evne til å oppleve skyldfølelse, tendens til å gi andre skylda.
Ralf Lofstad
Malt går nå over til å redegjøre for dyssosial personlighetsforstyrrelse - som Tørrissen og Aspaas har diagnostisert Breivik med.
For å få en slik diagnose kan man f.eks. vise kald likegyldighet for andres følelser.
- Men man kan ikke ta med hvordan han oppførte seg 22. juli, i beregningen av dette.
Ralf Lofstad
Malt understreker at grunnkriteriene for personlighetsforstyrrelse sier at symptomene må ha vært stabilt til stede i sein barndom.
Ralf Lofstad
Han påpeker at Tørrissen og Aspaas tilsynelatende ikke har gått igjennom disse kriteriene punkt for punkt, i henhold til ICD-10 (den internasjonale standarden for sykdomsdiagnostisering).
Merete Landsend
Malt går igjennom grunnkriteriene for personlighetsforstyrrelser for å finne ut om Breivik oppfyller disse.
Professoren vil nå fokusere på Tørrissen og Aspaas' rapport.
Merete Landsend
- De første sakkyndige har noen vesentlige poeng som det andre paret ikke har - og motsatt, sier Malt.
Merete Landsend
Malt tar nå for seg personlighetsforstyrrelser.
Ralf Lofstad
- Hadde dette vært enkelt, hadde alle de fire (sakkyndige) og jeg vært helt enige, sier professor Malt.
Merete Landsend
- Jeg er ikke overbevist om at vi med sikkerhet kan fastslå at Breivik har en paranoid psykose. Men det kan ikke utelukkes, sier han.
Merete Landsend
- Breivik lar seg korrigere under eksaminasjon. Det passer ikke med en storhetsvrangforestilling, sier Malt. Han synes heller ikke at Breivik passer med de andre kriteriene.
Ralf Lofstad
Malt tar for seg kritieriene for paranoid diagnose. Et hovedpoeng er om det foreligger såkalte grandiose vrangforestillinger.
Professoren lister opp en del av Breviks storslåtte beskrivelser av seg selv - "kommandør", "stormester", etc., og bruken av titler og uniformer.
- Dette er storhetsforestillinger - men er de storhetsVRANGforestillinger?
Merete Landsend
- Det behøver ikke bety at vi kan dømme de første sakkyndige nord og ned. De har noen veldig gode observasjoner, sier Malt.
Ralf Lofstad
Malt peker på at en del har reagert på Breiviks oppførsel i retten.
- Men man må huske på at han sitter her dag ut og dag inn, sier han, og synes ikke tiltaltes oppførsel i retten har vært spesielt påfallende ut fra situasjonen.
Merete Landsend
Malt finner ikke at Breivik oppfyller kriteriene for psykose.
Merete Landsend
For å være psykotisk, må man oppfylle minst to av følgende kriterier: vedvarende hallusinasjoner, neologismer, kataton atferd, negative symptomer som apati og avbrutt tale.
Ralf Lofstad
Viktig å merke seg er at blant kriteriene er neologismer - dvs. nyord.
- Men dette må være ord som er totalt uforståelige for andre, sier Malt - og mener en rekke av Breiviks spesielle ord gir mening i sin riktige sammenheng.
Ralf Lofstad
Disse kriteriene innbefatter bl.a. såkalt tankeekko (at man hører tanker om og om igjen, som et ekko) eller vedvarende hallusinasjoner.
Merete Landsend
Malt går nå igjennom kriteriene for psykose.
Merete Landsend
Malt har ikke funnet at Breivik oppfyller noen av kriteriene for schizofreni.