Malts diagnosekriterier, slik han presenterer dem for retten:
A. Grunnkriteriene for schizofreni må være oppfylt. B. Vrangforestillinger eller hallusinasjoner må være framtredende. C. Emosjonell avflatning eller affektinkongruens, katatone symptomer, eller inkoherent tale, må ikke dominere det kliniske bildet selv om slike kan være til stede i lett grad.
Merete Landsend
Han understreker at han ikke har intervjuet Breivik selv, og derfor må se på diagnosekriteriene fra et akademisk ståsted.
Merete Landsend
Malt går nå igjennom diagnosekriteriene for paranoid schizofreni.
Ralf Lofstad
Han understreker at dette også kan ha biologiske årsaker.
Ralf Lofstad
Han trekker fram pasienter som f.eks. mener de er blitt bortført til månen, for deretter å bli fjernstyrt tilbake på jorda.
Merete Landsend
De som lider av vrangforestillinger er ofte usikre, utrygge og har mindreverdighetsfølelse, sier Malt. Vrangforestillinger kan også ha biologiske forklaringer.
Merete Landsend
- Vi må være ærlige nok til å si at det ikke finnes en god definisjon på hva en bisarr vrangforestiling er - og dette har vært en aktuell problemstilling i denne saken - men oftest dreier det seg om noe som er besynderlig, rart og absurd, sier Malt.
Ralf Lofstad
Professor Malt redegjør for de ulike typene vrangforestillinger.
- Noen mener seg forfulgt av f.eks. CIA, sier han.
Han lister også opp såkalte selvhenføringsvrangforestillinger.
- Verken selvhenføringsvrangforestillinger eller forfølgelsesvrangforestillinger synes å spille noen stor rolle i denne saken.
Malt nevner også "storhetsvrangforestilling", der pasienten tror han er f.eks. Jesus eller Napoleon.
Ralf Lofstad
Han peker på såkalte isolerte vrangforestillinger.
- Hvis vrangforestillingene er isolerte, kan man virke helt upåfallende for andre.
Merete Landsend
Vrangforestillinger er ikke spesifikke for én diagnose, påpeker Malt. De som har vrangforestillinger kan også oppføre seg helt normalt, sier han.
Ralf Lofstad
- For å vurdere vrangforestillinger må man vurdere livssituasjon og omgivelser, inkludert subkultur, sier Malt.
Merete Landsend
Malt går nå igjennom definisjonen på vrangforestillinger.
Merete Landsend
Malt satt i en annen sal de fem første dagene Breivik forklarte seg. Han har også sittet i selve rettssalen et par dager, forteller han. - Jeg har også lest usladdede versjoner av sakkyndigrapportene, sier han.
Merete Landsend
- Jeg betrakter de rapportene som er kommet som utkast. Det betyr at begge partene er åpne for å justere underveis, sier Malt.
Ralf Lofstad
Merete Landsend
De fagmessige kriteriene kan forklare hvorfor man kommer ut med to ulike diagnoser. F.eks er noen diagnoser vage og gjør at sakkyndige først og fremst må tolke.
Ralf Lofstad
Det siste punktet i Malts redegjørelse går på hvordan man skal tolke de fagmessige kriteriene - og hvordan ulik tolkning kan påvirke resultatet i ulike retninger.
Merete Landsend
Mange faktorer har betydning når sakkyndige skal vurdere en pasient, forklarer Malt. - Hvis en pasient f.eks spiller på nettet i 12 timer i døgnet, men er i fullt arbeid, kan han eller hun vurderes helt annerledes enn om vedkommende isolerte seg helt og ikke var i arbeid, sier han.
Ralf Lofstad
Malt forklarer at såkalte subkulturelle forskjeller kan spille inn.
- I noen miljøer er det positivt å si at man er snobbete, sier han som eksempel.
Et annet eksempel:
- Har man en ytre høyre psykiater som intervjuer en ytre venstre pasient, kan det skape problemer, sier Malt.
Ralf Lofstad
- Vi er kommet i den fryktelige situasjonen at to av de sakkyndige (Husby og Sørheim) nærmest er blitt brennmerket og heksejaktet på, sier Malt.
Merete Landsend
Det hender også at de som skal vurdere en pasient har ulike fordommer, f.eks at de fra første stund mener at "denne pasienten er helt gær'n". Dette kan prege resten av observasjonen, mener Malt.
Ralf Lofstad
Når det gjelder punktet "ulik observasjon", påpeker Malt at den undersøkte kan tilpasse disse observasjonene - som går på f.eks. kroppsspråk og -reaksjoner.
- Har man medisinsk kunnskap om slike tegn, kan man tilpasse kroppsspråket, sier Malt.
Merete Landsend
Kroppsspråket er også viktig når man skal vurdere en pasient, påpeker professoren. Det ene teamet av sakkyndige har lagt merke til at Breivik har noen spesielle øyebevegelser. - Dette kan fortelle oss noe om ham, sier Malt.
Ralf Lofstad
Dette, og den ev. tilpasningen av samtalen, inngår i punktet Malt presenterer som "ulik informasjon".
Merete Landsend
Malt er kritisk til at de sakkyndige ikke har snakket med faren hans.
Ralf Lofstad
- Han kan tilpasse svarene til ønsket diagnose. Breivik har jo sagt at "Jeg vil ikke på galehus".
Merete Landsend
- Det er en teoretisk mulighet for at Breivik kan ha tilpasset forklaringene sine, sier Malt.
Ralf Lofstad
Malt redegjør for hvilke punkter der de to sakkyndigparene kan ha ulikt grunnlag for sin rapport.
Merete Landsend
- Hva kommer det av at de sakkyndige kommer til ulikt resultat? Det er fire hovedårsaker til at dette har skjedd. Den første er at de har tilgang på ulik informajson. Det kan f.eks være egenskapene til dem som undersøker ham, sier Malt.
Merete Landsend
Breivik noterer på en lapp mens professor Malt snakker.
Ralf Lofstad
Malt forklarer at det som ligger i "kognitive undersøkelser", omfatter IQ-test, og at "biologiske undersøkelser" omfatter MR-skanning (hjerneskanning).
- Det var uheldig å presentere de kognitive testene som "IQ-test" overfor Breivik - han mener jo selv han har svært høy intelligens, sier professoren.
- Han gikk i revers.
Merete Landsend
Malt mener at de sakkyndige har hatt for liten dokumentasjon fra Breiviks barndom, og at dette har gjort jobben deres vanskeligere.
Ralf Lofstad
- Her sitter man tilbake med rapporter hovedsakelig basert på semistrukturerte intervjuer og spørreskjemaer. Har man en diskrepans (forskjell mellom rapportene), kan dette bli et problem.
Malt ønsker seg at resten av punktene - informasjon fra pårørende, kognitive undersøkelser og biologiske undersøkelser - også var med.
Han forklarer at jo færre av punktene som er med i undersøkelsen, desto mindre grunnlag er det for å kryssjekke opplysningene mellom de ulike punktene.
- Dermed blir mer opp til tolkning, sier han.
Merete Landsend
- Det gjør det likevel vanskeligere å være helt sikre på at man har kommet fram til riktig diagnose, sier Malt.
Ralf Lofstad
- Et problem med undersøkelsen er at disse skjemaene er veldig lette å gjennomskue.
- Hvis det spørres "Har du lyst til å kverke noen?", kan man bare svare "Nei, jeg har ikke lyst til å kverke noen".
Malt sier det fins metoder for å omgå problemet, men at dette ikke er blitt gjort i undersøkelsene av Breivik.
- Men dette er helt greit, de har gjort det helt etter boka, sier han.
Merete Landsend
- Det hender at vi leger og psykologer kan ta feil, sier Malt. - Da må vi i så fall ta ett skritt tilbake, sier han.
Merete Landsend
Han viser fram to bøker, en blå og en grønn, og forklarer at disse har ulike kriterier for hvordan man stiller diagnoser. Den ene gjelder for Norge, mens den andre er mest brukt i USA.
Ralf Lofstad
Professor Malt redegjør nå for "supplerende" metoder som brukes i den psykiatriske undersøkelsen. Disse metodene omfatter såkalte semistrukturerende intervjuer, spørreskjemaer og graderingsskalaer, andre "tester", informasjon fra pårørende, kognitive undersøkelser og biologiske undersøkelser.
Ralf Lofstad
Professoren henviser stadig til ICD-10. Dette er den internasjonale lista over lidelser, bestemt av Verdens helseorganisasjon.
Merete Landsend
Det er to måter å stille en diagnose på, påpeker Malt. - Det kan bidra til å forstå hvorfor de sakkyndige har kommet fram til to ulike diagnoser, sier han.
Ralf Lofstad
- Det er ikke en journalistsamtale, sier Malt om den målrettede, kunnskapsstyrte samtalen som ligger til grunn for den psykiatriske diagnosen.
Merete Landsend
Professor Malt sier han kommer til å trekke inn andre diagnoser som ikke tidligere har vært nevnt, men som han mener er høyst relevante.
Ralf Lofstad
- Lik diagnose betyr IKKE at pasienter er like på alle punkter, sier Malt.
- At pasienter har felles trekk, betyr ikke at alle går ut for å drepe noen, sier han.
Merete Landsend
- Det er slik at psykiatriske diagnoser ikke hviler på sikre biologiske funn, sier Malt.
Ralf Lofstad
Professor Malt redegjør nå for hvordan en psykiatrisk diagnose stilles.
Ralf Lofstad
- Breivik er også et tenkende og følende menneske, sier Malt.
- Som samfunn har vi plikt til å prøve å forstå ham.
Ralf Lofstad
Merete Landsend
- Vi har to erklæringer som kom til motsatt konklusjon. Spørsmålet er derfor hva en psykiatrisk diagnose er og hvordan den stilles, sier han.
Merete Landsend
Malt synes kritikken mot den første sakkyndigrapporten har vært urimelig. Begge parter kan ha gode poenger, påpeker han.
Ralf Lofstad
- Jeg er overrasket over heksejakten på to av de sakkyndige, sier Malt.
Han sikter til Husby og Sørheim, som fant Breivik utilregnelig.