- Ikke utover at han var redd for at familien kunne bli utsatt for represalier, sier avhøreren.
Line Brustad
Psykiater Agnar Aspaas lurer på om Breivik ga uttrykk for frykt for å dø flere ganger i løpet av det første avhøret. Avhøreren svarer at han ikke gjorde det.
Harald Klungtveit
Sakkyndige Aspaas stiller spørsmål om Breivik tok opp igjen fryktet for at politiet skulle drepe ham, men vitnet husker ikke noe slikt.
Harald Klungtveit
På spørsmål fra Mette Yvonne Larsen, svarer avhøreren at de aldri så behov for å tilkalle "ekstraordinært" helsemannskap for å håndtere Breivik.
Harald Klungtveit
- Jeg mener han sa at dette var en jævlig ting å gjøre, men at det måtte gjøres, gjengir vitnet. Ifølge ham kalte Breivik ofrene for "marxistyngel".
Line Brustad
- Han sa at han hadde hatt en fæl dag, sier avhøreren, men han ga aldri uttrykk for sympati for de han hadde drept.
arnhild aass kristiansen
Politiavhøret varte fra klokka 20.10 til 4. 50.
Harald Klungtveit
- Han sa ganske tidlig at det ikke var mer eksplosiver på øya. Da vi begynte å spørre om boligadresse og denne gården så kom det etterhvert at det ikke var forbundet med fare for politiet å gå inn dit, sier politimannen.
arnhild aass kristiansen
Lippestad spør politioverbetjenten ut om det var noe han reagerte på med Breivik.
- Jeg reagerte på at han var veldig opptatt av kuttet i fingeren, men han påberopte seg ikke å se ting vi ikke fikk øye på.
arnhild aass kristiansen
Lippestad spør politimannen om de sjekket om Breivik trengte behandling for Eca stack. (En blanding av effedrin, koffein og aspirin.)
- Vi gjorde det ikke, men helsepersonellet sa at dette dør han ikke av. Gi ham vann.
arnhild aass kristiansen
Politimannen sier de ble stresset fordi de fryktet at Breivik kunne ha eksplosiver innvortes.
arnhild aass kristiansen
Breivik smiler når politimannen visere hvordan Breivik poserte for kamera.
Harald Klungtveit
Politimannen viser i rettssalen hvordan Breivik stilte seg opp og viste muskler.
arnhild aass kristiansen
Politmannen forteller at Breivik gjerne ville posere for kamera.
- Han ville gjerne posere for kamera slik jeg forbinder med bodybuildere, sier han.
Line Brustad
Avhøreren forteller at Breivik ble mer villig til å bli avfotografert etter at han hadde kledd av seg.
- Han ville på en måte posere, sier han, og reiser seg og viser hvordan Breivik poserte.
Breivik smiler og rister på hodet til dette.
Harald Klungtveit
- Det ble stress da han skulle kle av seg. Han ble veldig ivrig etter å få klærne av seg, mens vi har prosedyrer på å beordre ett og ett plagg. Det var en veldig uavklart situasjon, vi var redd for at han hadde sprenglegemer innvortes, sier vitnet.
Harald Klungtveit
Under avhøret kom Kripos-tjenestemenn for å blant annet ta DNA-prøve av Breivik, sikre klærne hans og fotografere ham. - Han var veldig uvillig til å bli tatt bilde av, sier politimannen.
Line Brustad
- Breivik var veldig uvillig til at det skulle bli tatt bilder av ham i starten, men jeg husker ikke helt hvilken argumentasjon han brukte, sier politioverbetjenten.
Line Brustad
Politioverbetjenten beskriver smykket Breivik hadde på seg under avhøret.
- Det var et symbol, men jeg fikk aldri helt med meg hva det stod for, sier han.
Harald Klungtveit
Vitnet bekrefter at Breivik snakket om "Knights Templar" i det aller første avhøret på Utøya. - For det jeg visste, kunne denne organisasjonen finnes, selv om jeg aldri hadde hørt om det, sier politimannen.
Espen Sandli
arnhild aass kristiansen
- Han sa at det som var skjedd den dagen bare var å oppfatte som fyrverkeri og at hvis vi ville redde mange mennesker måtte vi høre på ham, forteller politimannen.
Harald Klungtveit
- Breivik sa at det som hadde skjedd så langt i dag bare var å regne som fyrverkeri, og om vi ville redde liv måtte vi høre på ham.
Harald Klungtveit
- Ikke langt inn i samtalen begynte han å klage på at han blødde i en finger og sa et eller annet om at han tålte å miste så og så mye blod. Men det var en liten rift. Vi satte på et plaster, så var det greit, sier den erfarne politimannen.
arnhild aass kristiansen
Politioverbetjenten oppfattet det som om Breivik etter en liten stund slappet mer av. - Det var en dreining. I de første minuttene var han redd for at han skulle dø av forskjellige årsaker. Da vi fikk landet den ved å si at han ikke skal drepes og at han ikke kom til å dø, framsto han mer rolig og avslappet, sier han.
Harald Klungtveit
- Det kom fram etter en stund at han var redd for familien sin, at han fryktet at de skulle bli tatt livet av, sier avhøreren.
Harald Klungtveit
"Jeg kommer uansett til å dø", sa Breivik til mannskapene. Han mente han kom til å bli så dehydrert av stoffene han hadde hatt i seg at han ikke ville overleve. Men politiet undersøkte det og sa at han bare trengte væske, ifølge politioverbetjenten.
arnhild aass kristiansen
- Min oppfatning var at han var redd for at han skulle henrettes
Harald Klungtveit
- Vi overtok ham fra Beredskapstroppen rett på utsiden av bygget og forklarte ham kjapt at vi skulle opp i andre etasje for en prat. Han var veldig opptatt av at han skulle henrettes, og sa at vi like godt kunne gjøre det i første etasje, sier politivitnet.
Harald Klungtveit
Politiet mente også det ville være helt feil å bruke store politimannskaper på å ta Breivik i land i det som ennå var en skarp situasjon.
Harald Klungtveit
Om årsaken til at Breivik ble avhørt på Utøya i stedet for å bli tatt med. - Vi måtte så fort som mulig finne ut om det var flere gjerningsmenn eller flere installasjoner som kunne eksplodere. Vi gjorde en fryktelig rask vurdering på at den beste måten vi kunne få det til på var å oppsøke Utøya.
Harald Klungtveit
Vitnet jobber i enheten Spesielle Operasjoner (SO) i Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt, som rommer noen av de best trente spanerne i landet.
arnhild aass kristiansen
Dagbladet har valgt å ta hensyn til politiets anmodning om å ikke identifisere tjenestemannen med navn og bilde.
Harald Klungtveit
Nå skal en politioverbetjent som deltok i det første avhøret av Breivik, forklare seg.
arnhild aass kristiansen
Retten starter da opp igjen etter en kort pause.
arnhild aass kristiansen
Retten tar da en kort pause.
Espen Sandli
Larsen viser til at bistandsadvokatene har fått inn en mengde spørsmål til vitnet fra beredskapstroppen. Hun viser til at bistandsadvokatene etter å ha blitt avvist av dommer Arntzen tidligere i dag, avstår fra å stille noen som helst spørsmål. Dette oppfattes og er trolig ment som en protesthandling.
arnhild aass kristiansen
Breivik tar ordet for å kommentere forklaringen til Delta-lederen.
- Jeg vil bekrefte det Klevengen sier. De som pågrep meg var i alle fall 100 prosent overbevis om at det var flere der ute. Jeg sa at det bare var meg, men de forsatte å ta forholdsregler, sier han.
Harald Klungtveit
Nok en ordveksling mellom Mette Yvonne Larsen og dommer Arntzen som ender med at Larsen dropper sine spørsmål fordi hun "nok har litt ulikt syn på" hva spørsmålene berører.
arnhild aass kristiansen
Mette Yvonne Larsen sier hun har mange spørsmål til Klevengen. - Men ut fra det jeg har oppfattet fra administrator så forstår jeg at jeg må avstå fra det.
arnhild aass kristiansen
- Jeg tenker at han må ha brukt tid og tilegnet seg kunnskap i forhold til å planlegge et slikt angrep, sier Klevengen.
Harald Klungtveit
Forsvarer Hein Bæra stiller flere spørsmål om Klevenges vurdering av Breiviks kapasitet.
arnhild aass kristiansen
Klevengen benytter anledningen til å takke alle som bidro i redningsarbeidet.
- En spesiell takk til kapteinen på MS "Thorbjørn" som fortsatte å hjelpe oss på en meget tung dag.
Line Brustad
- Da jeg forlot øya klokka 01.30 var jeg fremdeles ikke sikker på at det ikke var flere gjerningsmenn, sier Klevengen.
- Det var vanskelig å forstå at én mann kunne forårsake så mye skade og forferdelse som vi så rundt oss.
arnhild aass kristiansen
- I skolstua finner vi 47 personer, blant dem en skad. På sørspissen er det et stort antall døde og skadde: vi driver førstehjelp her. På sørspissen og til dels på baksiden av øya iverksetter vi hurtigevakuering ved å frakte skadde til fastland, sier Klevengen.
Han forteller at hurtigevakueringen gjøres ved å kontakte tilfeldige båter som kjører forbi.
- Det tar noe tid. Naturlig nok er de som er ute i båtene skeptiske til å komme inn. Vi har uniform og de har fått høre at gjeringsmannen har uniform. Vi får til slutt kontakt og de bidrar stort til evakueringen, sier han.
Harald Klungtveit
- Cirka 50 minutter etter at vi kommer til Øya, ankommer Forsvarets helikopter. Jeg setter en skarpskytter ombord i det for å få oversikt, sier Klevengen. Han fikk også hjelp av helikopteret til å få unna teltene på teltplassen for å kunne se om folk befant seg der.
Espen Sandli
Harald Klungtveit
Beredskapstroppen startet det Klevengen kaller "grovsøk" etter andre gjerningsmenn fordi området var altfor uoversiktlig til å søke fullstendig. - Men mannskapene kommer stadig over døde og skadde og blir opphengt i andre arbeidsoppgaver.
arnhild aass kristiansen
Klevengen sier området er for stort og uoversiktelig i forhold til hvor mange mannskaper de er. Veldig dårlige dekningsforhold oppfattes som et stort problem.
arnhild aass kristiansen
- På landsiden får vi også opplysninger om gjerningsmenn med forskjellig bekledning fra ungdom som har vært på Utøya, sier Delta-lederen.