22.juli-rettssaken
-
-
-
- Jeg vet ikke, men jeg har hatt lyst til å vite alt. Men jeg merker at det tar på litt. Det blir slitsomt i lengden, sier han. -
- De åtte første månedene gikk det veldig bra. Skolen fungerte fint, men jeg har ikke vært på skolen de siste to månedene. Jeg følte at jeg lenge levde i en boble og ikke skjønte hva som hadde skjedd. Jeg gikk fra å være en sosial person til ikke å ville treffe noen. I stedet ble jeg liggende på rommet, men fikk ikke sove om nettene. Den siste halve måneden har det gått bedre, forteller han. -
-
-
- Vi var usikre på om det var trygt å reise til Ullevål, så vi snakket litt om det. -
-
-
- Den første rapporten står sterkere
Rapporten som konkluderer med at Breivik er tilregnelig er ikke godkjent. Den rettsmedisinske kommisjon mener psykiaterne ikke har svart på spørsmålene de ble stilt.
-
-
- Jeg hørte skudd og reiste meg opp. Jeg sa: "jeg er blitt skutt, si til mamma at jeg elsker henne." Men noen hysjet på meg, så jeg la meg tilbake i fosterstilling, forteller Bardal. Han kjente ikke smerte, men merket at bloden rant.
Han ble liggende og tenke på Harry Potter-filmene han hadde sett.
- Jeg var glad jeg hadde fått sett dem alle, sier han. -
- Men vi prøvde å komme lengst mulig vekk, derfor gikk vi videre, sier Bardal. -
-
- Noen skyter på Utøya. Politiet er på vei. Jeg kan svømme og jeg er glad i deg, sa jeg til henne. -
- Kommisjonen må komme med en avklaring av hva de egentlig mener. De må avklare om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige skal forklare seg i retten, sier forsvarer Geir Lippestad til Dagbladet i pausen.
Lippestad er kritisk til at Den rettsmedisinske kommisjon har sagt til Dagbladet at den første rapporten står sterkere enn den andre.
- Kommisjonen skal bare avgjøre om rapporten kan godkjennes eller ikke, de skal ikke komme med vekting for eller i mot den ene eller andre rapporten, sier han.
-
-
-
-
- Noen sa kast dere ned på gulvet så vi gjorde det. Jeg lå først under et bord sammen med ei venninne. Vi ble ikke liggende lenge. -
-
-
LANG VEI TILBAKE: Mohamad Hadi Hamed (t.h.), her sammen med sin storebror Ahmed Mido Hamid, fra Brumunddal ble skutt tre ganger på Utøya 22. juli. Først i september i fjor ble intensivbehandling avsluttet og rehabiliteringen kunne begynne. En arm og et bein måtte amputeres. -
- Jeg tror ikke at noen som var til stede kunne gått til angrep på en politimann. Han lurte oss jo, vi trodde han var politi, sier 21-åringen. -
- Nå er jeg avslappet og er ikke redd, sier han. -
-
-
-
-
- Til å begynne med tenkte jeg at jeg skulle svømme, men kjente at vannet var kaldt. Jeg visste at jeg kom til å få krampe og ikke klare å svømme over. Jeg trodde også at jeg kom til å bli et lettere mål for gjerningsmannen i vannet, sier han. -
"For fornærmede virket det som om gjerningmsannen gikk og henrettet de ungdommene som allerede var skutt og lå i området rundt pumpehuset". Er det slik du oppfattet det? spør Lippestad.
- Vi var ubevæpnet, det var bare han som hadde våpen.Jeg har sett videoer fra henrettelser i Irak. Der er folk bundet på hendene. Vi var ikke bundet på hendene, men vi var bundet til dette stedet. Det var ikke noe vi kunne gjøre og han kom og henrettet ungdommer, slik var det, sier Hamed. -
- Da han kom ovenfra gikk han sakte, men etter skytingen så klarte jeg ikke å konsentrere meg så det vet jeg ikke, sier Hamed. -
-
- Jeg har hørt mange si at denne personen er syk og gal, mange psykiatere sier at han er en gal person. Det folk må vite er at hvis han er syk så er det han har en epidemi. Før i tiden brente man personer som var smittet slik at det ikke skulle spre seg, sier 21-åringen. -
-
-
-
-
De reddet 30 av 31 terrorofre
Ansatte på akuttmottaket forteller om kvelden og natta de tok imot flere titalls hardt skadde ungdommer. Hamed var en av disse.
-
-
- Jeg tenkte at nå var min oppgave var over, nå er jeg i legenes hender. Så ble jeg borte. -
-
-
- Hver bølge gjorde vondt, -
-
-
- Jeg hadde store smerter som strømmet ut av foten.
21-åringen ble lagt i fanget på ei jente om bord på båten.
- Hun kjente broren min og begynte å snakke med meg. Jeg prøvde å snakke, men det var vanskelig.Jeg forsto at hun snakket med meg for at jeg ikke skulle miste bevisstheten.
-
- Han virket veldig redd for å nærme seg, men etter hvert kom han inn til land, -
- Han sa til meg: ikke vær redd, vi skal hjelpe deg, du skal ikke dø. Jeg ba ham gjemme seg, men han ville ikke, forteller 21-åringen. -
- Jeg trodde at jeg var i Irak et øyeblikk for det var helt utrolig at noe slikt skulle skjedd i Norge. Så husket jeg at jeg var i Norge og måtte rope på norsk. -