22.juli-rettssaken
-
- Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde da. Jeg tenkte at det kunne ikke bare være på Utøya, men at det kanskje skjedde flere steder. -
Drapsofrenes pårørende har ofte slike spørsmål til vitnene, som de videreformidler via bistandsadvokatene. Mange har ubesvarte spørsmål om omstendighetene rundt deres kjæres dødsfall.
-
-
- Jeg har møtt opp på skolen hver dag, er svaret på Enghs spørsmål om hvordan det går med henne psykisk.
-
-
-
Også i dag sitter han på raden bak der han satt under de innledende forhandlingene. Dette av hensyn til Utøya-vitnene som forklarer seg.
-
KOM SEG IKKE NED: Breivik klarte ikke å ta seg ned skrenten nedenfor Kjærlighetsstien pga. at han var tungt lastet med utstyr. Isteden ble han stående på toppen av skrenten og skyte på ungdommene nedenfor. -
- Jeg hadde hørt båter før, men ikke tort å vise livstegn. Nå var jeg blitt så sliten, og tenkte "hva er det verste som kan skje?". Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å dø uansett, og vinka til båten, sier hun. -
- Jeg skjønte at han var skutt, at han hadde det vondt, sier hun.
-
-
-
Hun forsto ikke med en gang at hun var skutt.
- Jeg lå med ansiktet ned mot fjellhylla. Jeg tenkte at jeg måtte komme meg bort for jeg lå veldig alene. Jeg begynte å rulle nedover mot havet, sier hun. -
-
- Jeg tror det var noen som klarte å ta henne i mot.
-
-
-
- Mange går for å sjekke hva slags lyd det er. De stopper opp, så starter de å springe mot oss og sier at vi må begynne å springe. -
Så hørte hun et smell.
- Det lød som kinaputter eller noe sånt, og jeg husker jeg syntes det var respektløst etter det som hadde skjedd i Oslo, sier hun.
-
- Jeg går bort til ham og spør ham om det går bra og blir stående og prate.
-
SMILTE: Anders Behring Breivik sitter stort sett uttrykksløs i retten - men smilte da 15-årige Ylva Helene Schwenke forklarte at hun bærer arrene sine med stolthet. -
-
-
-
- Jeg bærer dem med stolthet. Det var på en måte prisen vi måtte betale for demokratiet, sier 15-åringen. -
- Jeg skal ha spurt om jeg kom til å bli lam. Sykepleieren svarte "nei det tror jeg ikke", og jeg skal da ha sagt at det ikke spilte noen rolle, bare jeg overlevde.
-
- Når forsto du at det kom til å gå bra? spør han.
- Jeg tenkte at bare jeg ble henta så kom alt til å gå fint. Jeg spurte også legene på sykehuset om jeg kom til å klare meg og da sa de alltid "ja", så jeg trodde alltid det. -
Forsvarerne spør alle vitnene fra Utøya hvorvidt de hørte drapsmannen si noe, og hvilket inntrykk de ev. fikk av ham. Dette for å kaste lys over tilregnelighetsspørsmålet.
-
- Jeg har aldri hatt så gode karakterer - så det går veldig bra med meg psykisk, iallfall! sier hun.
Hun forteller at hun har vært en del engstelig, men at det nå generelt går bra.
-
- Men en helsearbeider sa at "vi har ei jente på sykehus som kan stemme overens med beskrivelsen".
15-åringen ble da gjenforent med familien på Ullevål universitetssykehus.
-
- Jeg husker at en sykepleier sa at gjerningsmannen var tatt at at han ikke kunne skade meg mer. -
Breivik lar seg ikke synlig berøre av denne delen av forklaringen, heller.
-
- Jeg husker at jeg hadde masse slanger i munnen og i nesa. Også husker jeg at jeg var veldig tørr i halsen, at jeg ikke kunne snakke og ikke bevege beina, sier hun.
Hun lå tre uker og fire dager på Ullevål.
-
-
- Jeg husker at jeg ble hentet inn i en ambulanse, men så husker jeg ikke mer.
-
FØLGER MED: Anders Behring Breivik hører på det unge vitnet og ser seg litt omkring i salen. Han noterer også flittig på Post-it-lapper han har med seg -
- Jeg har også fått høre at han kom tilbake, men det fikk ikke jeg med meg. Man kommer litt i ei boble når man blir skutt. Det peip i ørene, og egentlig var jeg ganske fjern, sier hun. -
-
-
- Så lå jeg bare der. Jeg kløp meg selv i armen for å holde meg våken, sier 15-åringen.
- Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø, legger hun til.
-
-
-
- Jeg vet ikke om det var da jeg datt eller da jeg ble skutt i magen. Jeg husker jeg så på Viljar Hanssen og sier at "nå dør jeg." Han sier "nei, deg gjør du ikke." Viljar Hanssen forklarte seg i går.
-
GJEMTE SEG I SKRENT: Da 14-årige Ylva Helene Schwenke og en rekke andre skjulte seg i denne skrenten nedenfor Kjærlighetsstien. Breivik har forklart at han ikke klarte å komme seg ned, pga. alt ustyret han hadde på seg. Isteden skjøt han mot ungdommene som befant seg der. -
-
- Alle satte seg ned på huk og krøp bortover. Alle var forvirra og prøvde å få plass ved den lille skrenten, sier hun.
Hun forteller at hun omsider kom seg ned i skrenten.
-
- De var vanskelige å springe i og jeg tenkte at dette kommer ikke til å gå bra, sier hun. -
- Jeg reiste meg og løp videre mot Kjærlighetsstien.
-
- Jeg falt, så så jeg at en kule fløy over skuldra mi og traff bakken. Da tenkte jeg "oj, det er faktisk noen som skyter på oss."
- Hvor nær var du til kula som slo ned i bakken? spør aktor.
- Kanskje en til to meter.
-
- Så begynte vi å springe i alle forskjellige veier. Det var fullt kaos, sier hun.