Høringen i Stortingets kontrollkomité er nå avsluttet.
Kirsten Karlsen
Erik Skutle, Høyre, spør om TCM har noen inntektsside. Lien mener det er viktig å få flere øktører inn for å få ned kostnadene. Lien avslutter med å si at at han er glad for stor oppslutning om karbonfangst. Det er viktig å finne måter å håndtere risiko på. Dermed er dagens høring avsluttet.
Kirsten Karlsen
Karin Andersen spør Lien om hans vurdering av nytten av teknologisentret på Mongstad. Lien sier sentret har fått internasjonal oppmerksomhet, og sier sentret har gitt mye nyttig informasjon om hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, og begge deler er av betydning, sier han.
Kirsten Karlsen
Rasmus Hansson spør om den nye regjeringen vil bruke mer ressurser på karbonfangst enn den forrige. Lien sier det er naturlig å svare på det i forbindelse med budsjetter. - Det er regjeringens ambisjon å levere på fullskala CO2-håndtering innen 2020, sier han.
Kirsten Karlsen
Karin Andersen, SV, spør om om Olje- og energidepartementets arbeid for å nå klimamålene. Lien svarer at departementet jobber aktivt med CCS, mer bruk av fornybar energi og energisparing.
Kirsten Karlsen
Lundteigen spør om det foreligger informasjon fra 2013 om Mongstad-saken som Stortinget ikke fått informasjon om. Avdelingsdirektør i OED, Egil Meisingset, sier han ikke er kjent med at det foreligger slik informasjon.
Kirsten Karlsen
Vi kan ikke både forsyne verden med energi og nå klimamålene uten å finne løsning på CCS, sier Lien.
Kirsten Karlsen
Grøvan, KrF, spør om hvilke begreper den nye regjeringen bruker på det Stoltenberg kalte månelanding. Lien svarer at slike slagord ikke har hatt noen signifikant betydning, og sier det dreier seg om hardt arbeid.
Kirsten Karlsen
Lien sier at at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren vil informere om når en ny strategi for CO2-håndtering vil være klar.
Kirsten Karlsen
Erik Skutle, Høyre, spør om Mongstad fortsatt er aktuelt for et fullskala renseopplegg. Lien sier det er aktuelt, men vil komme tilbake til det. Han vil ikke stenge noen dører før regjeringens strategi er klar. Lien vil ha et bevisst forhold til kostnadene ved et så stort og krevende prosjekt, det viser ikke minst Riksrevisjonens rapport.
Kirsten Karlsen
Nåværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) blir nå spurt om sin strategi for CO2-fangst. Høyre/Frp-regjeringen har som mål å realisere et fullskala renseanlegg for CO2 innen 2020. Abid Raja spør om regjeringens ambisjoner, Lien forsikrer at de er høye, men sier han trodde høringen gjaldt det som har skjedd tidligere, det som er omtalt i Riksrevisjonens rapport.
Bjørn Steinar Kristiansen
OFFENSIV: Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) blir presset fra flere hold under høringen om Mongstad i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Han avviser hardnakket å kommentere på hvilke vurderinger rundt prosjektet den rødgrønne regjeringen gjorde underveis, og svarer et klart "ja" på spørsmål om den forrige regjeringen opprettholdt opplysningsplikten overfor Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Kjetil Magne Sørenes
Ola Borten Moe ble bedt at av SV's Karin Andersen å gi sin mening av Riksrevisjonens rapport. Han understreket at hovedinntrykket er at Riksrevisjonen har gjort en god jobbb, men:
- Kort oppsummert: Jeg mener at Riksrevisjonen ikke har tatt tilsrekkelig høyde for at dette ikke er et vanlig industriprosjekt med vanlig incentamenstruktur og rollefordeling, men at det er ambisøst teknologutviklingsprosjekt - uten at man har et marked med betalingsevne, sa Borten Moe.
Bjørn Steinar Kristiansen
Dagens Næringsliv har skrevet om en påstått fellesnotat fra daværende Ola Borten Moe og daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV), som i mars 2013 skal ha blitt lagt fram på statsminister Jens Stotlenbergs kontor, der rådet var å skrinlegge Mongstad-prosjektet.
Ola Borten Moe har hele tida avvist å kommentere på hvilke vurderinger regjeringen gjorde underveis, og har sagt at regjeringens vedtak om å skrinlegge fangt og lagring på Mongstad først ble gjort da man i forbindelse med arbeidet medstatsbudsjettet for 2014 hadde et skikkelig beslutningsgrunnlag.
Høyres Michael Tetzschner forsøkte, uten å lykkes, å få Borten Moe til å bekrefte at han og Solhjell mente i mars at prosjektet burde legges bort. Hans poeng var i så fall at Borten Moe da måtte ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og at han burde informert Stortinget.
Borten Moe parerte spørsmålene ved å understreke at han som statsråd ikke har noe annet syn enn regjeringens vedtatte politikk, og at det ikke er praksis for å kommentere på regjeringens interne saksforberedning overfor Stortinget.
- Jeg regner med at det er en praksis som vil fortsette også i framtida, sa Borten Moe til Tetzschner, som tilhører regjeringspartiet Høyre.
Kjetil Magne Sørenes
Ola Borten Moe får spørsmål om tidspunktet for den rødgrønne regjeringens beslutning om å skrinlegge planene om fullskala-anlegg på Mongstad - som kjent skjedde dette etter valgnederlaget i fjor.
- Jeg forstår at dere stiller den type spørsmål. Jeg håper likevel jeg får forståelse for den argumentene og de svarene jeg har gitt, nemlig at denne beslutnningen ble ikke tatt høsten 2013 i forbindelse med statsbudsjettet 2014. Og Det norske storting og offentligheten ble informert så fort det var gjort, svarer Borten Moe.
Kirsten Karlsen
Kolberg viser til at det tidligere i høringen har vært hevdet at teknologisetret ikke vil være i bruk om få år, og at det vil framstå som en spøkelsesby. Det var først og fremst Bellona-leder Frederic Hauge som hevdet dette. Moe: - Det er ingen grunn til at vi skal komme i en slik situasjon. Det er et faktum at det vil være ledig kapasitet i framtida, og det må være en viktig oppgave for den nye regjeringen å sikre at sentret blir brukt.
Kjetil Magne Sørenes
Abid Raja (V): - Jeg syns dette er trist, at vi ikke kommer videre. Jeg mener altså at regjeringen også har en opplysningsplikt, og du mener altså at du oppfyller den plikten fullt ut? OIa Borten Moe (Sp): - Ja Raja: - Jeg stopper der, jeg tror ikke jeg kommer lenger.
Tidligere energi- og oljeminister Ola Borten Moe viser til at det ikke er vanlig praksis at regjeringens interne saksbehandling foregår i offentligheten, og at han ikke plikter å informere kontrollkomiteen om dette. På gjentatte spørsmål - med enkelte variasjoner - fra Abid Raja om når motforestillingene mot fullskala-anlegget ble fremmet i regjeringen, får han det samme svaret:
- Beslutningen ble tatt i forbindelse med statsbudsjettet 2014. Når beslutningen ble tatt, ble også Stortinget og offentligheten opplyst om det.
Kirsten Karlsen
Nå er det komiteleder Martin Kolberg som spør: - Kunne regjeringen gjort noe annerledes, slik at hele målsettingen for prosjektet hadde blitt realisert? Moe: - His man hadde sittet med fasit i 2006/7, er det ikke mulig å si at ikke noe hadde vært gjort annerledes. Men jeg mener regjeringen har gjort fornuftige beslutninger underveis, som Stortinget har blitt informert om.
Kirsten Karlsen
Raja sier han syns det er trist at offentligheten ikke får vite mer om vurderingene intern i regjeringen om renseprosjektet.
Kirsten Karlsen
- Hvis vi hadde gått videre, hadde vi vist at vi har veldig mye penger å bruke på et dårlig prosjekt, sier Moe. Raja borer, og vil vite når regjeringen visste at det ikke ville bli noe fullskala renseprosjekt. Det ble ikke fattet beslutning om dette før i sluttføringen av arbeidet med statsbudsjettet for 2014, fastholder Moe. Det er vel ingen som venter at intern saksbehandling i regjeringen skal bli offentlig, sier han.
Kirsten Karlsen
Når hadde regjeringen skjønt at fullskala renseanlegg ikke ville bli gjennomført, spør Raja. Moe vil ikke avsløre ulike vurderinger og syn internt i regjeringen. Han gjentar at Mongstad er et dynamisk prosjekt, og at statsbudsjettet for 2014 var det naturlige tidspunktet for å ta stilling til om man skulle gå videre med fullskalaprosjektet eller ikke.
Kirsten Karlsen
Moe svarer på spørsmål fra Raja at nytt estimat om totalkostnadene var ventet å komme i 2014. - Det har hele tiden heftet stor usikkerhet rundt tallene. Dette er ikke noe beslutningsgrunnlag, understreker Moe. Han sier han ikke er overrasket over at aktører i markedet har oppfatninger av tallet.
Kirsten Karlsen
Han sier Mongstad-prosjektet er et dynamisk prosjekt som har forandret seg. Han kommenterer estimatet på 20-25 milliarder for hele Mongstad-prosjeket. Han sier det har vært understreket overfor Stortinget at dette har vært et estimat. Han maner Stortinget til å ikke snakke ned karbonfangst. Han sier teknologisentret er verdens mest avanserte laboratorium for CO2-fangst.
Kirsten Karlsen
Ola Borten Moe er nå på plass i høringssalen.
Kirsten Karlsen
Riis-Johansen tar avstand fra Tetzschners beskrivelse. Enoksen sier det var god kontakt mellom olje. og energidepartementet og Gassnova.
Kjetil Magne Sørenes
Raja griller Terje Riis-Johansen på nytt om at Stortinget ikke ble informert om alle milliardene i investeringsbudsjettt til Teknologisenter Mongstad (TCM).
Investeringsbudsjettet til partnerne i TCM var ifølge Riksrevisjonen betydelig høyere enn det som er blitt presentert Stortinget. I stortingsmeldingen kommer det fram forventede byggekostnader på 4,2 milliarder kroner, mens Olje- og energidepartementet og Gassnova i prosjektet har forholdt seg til et investeringsbudsjett på 5,9 milliarder.
Tildigere i dag hevdet Riis-Johansen at de øvrige 1,3 milliardene var en prosjektreserve som ikke ble brukt opp. Nå snur han:
- Det er riktig det representant Raja sier om Riksrevisjonen . Det er korrekt, prosjektreserveren ble brukt opp, svarte Riis Johansen.
Riis-Johansen fortalte videre at Stortinget ble godt informert om Mongstad-prosjektet, og viste til at stortingsmeldingen der Mongsta-prosjektet ble omtalt, ble enstemmig vedtatt.
Men han svarte aldri på om Stortinget burde ha vært innformert om de øvrige 1,3 miliardene, selv ikke når Raja gjentok spørsmålet:- Er ikke 1,3 milliarder en betydelig sum som Stortinget burde ha blitt informert om?
- Jeg har ikke noe mer å si om det, det er riktig at pengene ble brukt, svarte Riis-Johansen.
Kirsten Karlsen
Michael Tetzschner spør om hvordan man kunne gjøre Gassnova, statens redskap i den såkalte Gjennomføringsavtalen, til et bakbundet gissel. Har dere vært interessert i å ivareta statens interesser?
Kirsten Karlsen
Jette Christensen spør Terje Riis-Johansen om noen tjente på utsettelsen av renseanlegget på Mongstad. Han svarer at han mener alle tjente på et bedre og mer kvalitetssikret prosjekt.
Bjørn Steinar Kristiansen
KONTROLLØRER: Kontrollkomiteens åpne høring om Mongstad-prosjektet ledes av saksordfører Abid Raja (V). Her i diskusjon med komitekollegene Rasmus Hansson (MdG) og leder av kontrollkomiteen Martin Kolberg (Ap).
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Kirsten Karlsen
Rasmus Hansson, MdG, sier at Mongstad-prosjektet ble "solgt" som klimaprosjekt, og spør Haga: Er det et stort nederlag at man ikke fikk det til? Haga: - Vi har lett for, i norsk sammenheng, å snakke om kjempesuksess eller om fiasko. Dette er ingen av delene. Fått om et internasjonalt anerkjent testsenter. Man har kommet videre i teknologiutvikling, det er viktig. Så skulle man gjerne fått til fullskala renseanlegg, det har man ikke fått til.
Kjetil Magne Sørenes
- Nå er jeg vel i ferd med å gjøre vurderinger det neppe er opp til meg å gjøre fra denne siden av bordet, sa Haga etter en slags refleksjonsrunde rundt tette bånd mellom embedsverket i Olje- og energidepartementet og Statoil, og om det da utløste et behov for en tredjeparts vurdering av Mongstad-prosjektet.
Kjetil Magne Sørenes
Bellona-leder Frederic Hauge, som følger dagens høring som tilskuer, måper da Terje Riis Johansen forklarer seg om hvorvidt Stortinget ble godt nok informert om aminer og den mistenkte kreftfaren. Du kan lese mer om hva han mener om dette i denne artikkelen fra mandagens Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2014/01/20/nyheter/samfunn/innenriks/politikk/mongstad/31366722/
Kirsten Karlsen
Lundteigen til Terje Riis-Johansen: - Kunne du gikk bedre informasjon til Stortinget om aminer og kreftfare? - Det er interessant spørsmål. Jeg har lest gjennom stortingsmeldinga på nytt, og jeg mener det der gis et nyasert bilde. Det var liten debatt om aminer og kreftfare da. Det er interessant at den debatten kommer nå, og ikke kom da, svarer Riis-Johansen. Enoksen sier at aminteknologien var den mest modne teknologien på det tidspunktet, men at det også ble utredet mindre kostbare teknologiløsninger.
Kirsten Karlsen
Grøvan, KrF, viser til Riksrevisjonens kritikk av styringen av Mongstad-prosjektet. Han viser til at Gassnova, selskapet som skulle sikre statens interesser i avtalen med Statoil, måtte leie inn kompetanse. Han spør Enoksen om hvordan han vurderer Gassnovas mulighet til å gjøre. Enoksen sier organiseringen var i tråd med Stortingets intensjoner.
Bjørn Steinar Kristiansen
Fire tidligere olje- og energiministre fra Senterpartiet skal grilles om Mongstad-prosjektet i dag. Først ut er f.v.: Terje Riis-Johansen, Åslaug Haga og Odd Roger Enoksen under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Seinere i dag kommer Ola Borten Moe inn for komiteen.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Kirsten Karlsen
Helge Thorheim, Frp, går til Soria Moria I-erklæringen, der det står at man skal rense Kårstø innen 2009. han spør Enoksen og Haga om de mente at det fantes tilstrekkelig teknologi til å realisere det. Enoksen sier det var krevende økonomisk og teknologisk. Han sier at av alle fullskala renseanlegg som var planlagt i Europa, er ingen realisert. Åslaug Haga, som deltok i Soria Moria-forhandlingene, sier at man internasjonalt på denne tida var klar over at man ikke ville nå togradersmålet uten CCS, og at det var en teknologioptimisme. I ettertid er det lett å se at vi var for optimistiske. Men vi var ikke de enste i verden som trodde teknologien var rett rundt hjørnet.
Kirsten Karlsen
Erik Skutle, Høyre, viser til Riksrevisjonens rapport som kritiserer avtalen mellom staten og Statoil. Odd Roger Enoksen sier at det selvfølgelig ville vært ønskelig å hatt en bedre avtale. - Men det var så langt vi kom. Enoksen kan ikke huske hvilke incentiver så lå i avtalen som la press på Statoil for å få gjennomført prosjektet.
Kirsten Karlsen
Haga sier at regjeringens vurdering i starten var at det var riktig å gå via et testsenter, og ikke rett på et fullskala renseanlegg. Det var for risikofylt, mente man.
Kirsten Karlsen
Jette Christensen spør om gjennomføringsavtalen med Statoil var god nok, og sikret statens interesser. Odd Roger Enoksen sier det i 2006 ikke var andre alternativer enn Statoil. Men understreker at Statoil er en kommersiell aktør.
Kjetil Magne Sørenes
Raja griller Riis-Johasen om Riksrevisjonens påpekelse av at Stortinget ble feilinnforert.
Investeringsbudsjettet til partnerne i Teknologisenter Mongstad (TCM) var ifølge Riksrevisjonen betydelig høyere enn det som er blitt presentert Stortinget. I stortingsmeldingen kommer det fram forventede byggekostnader på 4,2 milliarder kroner, mens Olje- og energidepartementet og Gassnova i prosjektet har forholdt seg til et investeringsbudsjett på 5,9 milliarder.
- Hvorfor ble ikke Stortinget informet om dette, vil Raja vite.
Terje Riis Johansen hevdet at de øvrige 1,3 milliardene var en investeringsreserve som ikke ble brukt, og at dette knyttet seg til "den løpende avtaleutviklingen" mellom staten og Staoil, som visstnok foregikk hele tida på den tida,
Kirsten Karlsen
Raja spør Åslaug Haga: - Hva er den største feilen med prosjektet? Haga: - Jeg mener prosjektet drevet fram av regjeringen med den kraft som var mulig. Men ikke bare i Norge har man støtt på utfordringer med denne typer prosjekter, det har vært mer teknologisk krevende enn man trodde. Jeg mener ingen grunnleggende feil ble gjort.
Kirsten Karlsen
Nå ar Terje Riis-Johansen forteller om brevet fra Statoil om mulig kreftfare ved bruk av aminer. Er det noe en statsråd ikke kan ta lett på er slike opplysninger, sier Riis-Johansen. Han sier det var et kunnskapshull på dette området. I mars 2011 fikk departementet ny vurdering fra Klima - og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) er bekymringen for aminer var redusert. Han viser til at Stortinget har fått denne informasjonen
Kirsten Karlsen
Åslaug Haga var olje- og energiminister fra høsten 2007 til sommeren 2008. CO2-håndtering var en viktig del av den en offensiv klimapolitikk, som de rødgrønne slo fast i Soria Moria-erklæringen. Erkjennelsen av betydningen av CCS i en global sammenheng var bakgrunnen for regjeringens satsning. Et land med så store inntekter fra fossile brennstoffer måtte gå i front, var tanken. Hun mener det var realisme i Mongstad-prosjektet. Hun sier at testsentret på Mongstad er internasjonalt anerkjent.
Kirsten Karlsen
Nå er Odd Roger Enoksen, Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen på plass. Enoksen går nå gjennom bakgrunnen for avtalen mellom staten og Statoil om Mongstad.
Kirsten Karlsen
Nå er det pause i høringen. Etter pausen kommer tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.
Kirsten Karlsen
Rasmus Hansson spør om hvilken betydning leverandørvalg og prosjektorganisering har hatt for at fullskala renseanlegget er nedlagt. Staurset mener det var uheldig at man tidlig bestemte seg for en teknologiløsning istedenfor å gå ut i markedet for å få en best mulig teknologi.
Kirsten Karlsen
Lundteigen: - Har Statoils rolle dempet regjeringens arbeid for å fange CO2? Fleischer: - Vi oppfatter at Statoil har en stor betydning på dette feltet, de Statoil mener det er 20 år fram til det er kommersielt. Vi er uenige i det.
Kirsten Karlsen
Kirsten Karlsen
Grøvan, KrF spør om Norges renommé som foregangsland i klimapolitikken etter at at fullskala renseanlegget ble stoppet på Mongstad. Saurset sier det var et tilbakeslag for Norge, men viser til at den nye regjeringen har lovet et fullskala anlegg innen 2020. Fleischer mener det ikke er dekning ute i verden for at Norge er noe foregangsland på dette området.
Kirsten Karlsen
På spørsmål fra Rasmus Hansson fra MdG svarer både Fleischer og Saurset at de ville kunne levert fullskala renseanlegg langt billigere enn 25 milliarder kroner. Det er det anslaget Jens Stoltenberg viste til i høringen mandag, som gjorde at prosjektet ble skrinlagt i fjor høst.