Per Olaf Lundteigen spør om antakelsene om kreftfare ved bruk av amin. Lund fastholder at det var usikkerhet rundt effekten av å bruke amin, og sier det var viktig å få avklart om teknologien kunne brukes.
Kirsten Karlsen
Lund mener Statoils engasjement på Mongstad har vært rasjonelt og framtidsrettet. Det er ikke avtalestrukturen som har vært krevende, men størrelsen på utfordringen, teknologisk og industrielt.
Line Fransson
LANGT FRA ALENE: Konsernsjef i Statoil, Helge Lund (nr. 2 fra venstre) hadde med seg fem gode hjelpere i Mongstad-høringen i Stortinget i dag. Her erkjenner han at Mongstad-prosjektet har tatt lengre tid og blitt dyrere enn de hadde tenkt i 2006. I tillegg er det blitt avdekket flere kunnskapshull.Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Anne Marte Blindheim
- Jeg vil si at vi har bidratt til å teste ut to aminteknologier i stor skala, vi har lætr hvordan de fungerer i praksis, jeg mener vi har laget en verktøykasse når det gjelder å forstå utslippssiden. Jeg synes det er positivt og gledelig at anlegg utenfor Norge vender seg til Norge for å få den kompetansen, sier Statoil-sjefen.
Anne Marte Blindheim
Han erkjenner at prosjektet har tatt lengre tid og blitt dyrere enn de hadde tenkt i 2006. I tillegg ble det avdekket flere kunnskapshull.
Kirsten Karlsen
Om stansingen av prosjektet sier Lund at han har forstått det slik at kostnadene ble for store, men han gjentar at han tar beslutningen fra regjeringen til etterretning.
Anne Marte Blindheim
Lund sier at for noen år siden mente de at en mer distribuert tilnærming kunne være et poeng, men at det også var viktig å gjøre et stort prosjekt. Alternative tilnærminger var altså mulige, mener han. - I tillegg til TCM, hvordan skal man tenke framover om utvikling av mulig teknologi, sier Helge Lund.
Kirsten Karlsen
Hva bør vi gjøre nå for å få fullskala renseanlegg, spør Thorheim. Lund svarer at det er viktig for et oljeselskap å utvikle renseteknologi. Han er ikke i dag klar til å si hva dette vil si for Mongstad. Vi ønsker å arbeide videre for å utvikle CCS, sier Lund. CCS står for Carbon Capture and Storage.
Anne Marte Blindheim
Helge Lund vil ikke si om han har noen videre tro på karbonfangst- og lagring på Mongstad.
Kirsten Karlsen
Thorheim, Frp, spør om anslaget på 20-25 milliarder, om det bevisst er satt høyt for og om det like godt kan handle om 10 milliarder mindre. Lund sier usikkerheten rundt anslaget er betydelig.
Anne Marte Blindheim
- Når stilte Statoil som betingelse at konsesjonskrav og utslippstillatelse skule bortfalle? spør Michael Tetzschner. - Vi har ikke stilt krav om at det skulle bortfalle, det var en naturlig prosess å tilpasse utslippstillatelsen med tanke på arbeidet med både TCM og CCM, svarer en av Helge Lunds rådgivere. Tetzschner viser til at konsesjonsvilkårene ble endret i 2010. - Vi kunne ikke gjøre en full investering med et krav om full rensing, sier Helge Lund.
Anne Marte Blindheim
- Hva er det som gjøres på Mongstad som ikke gjøres noe annet sted i verden? spør Høyres Michael Tetzschner. - Jeg er ikke kjent med at det renses gasstrøm i den skala som gjøres på Mongstad, sier Helge Lund. - Det er bare en skaleringsforskjell? - Jeg er ikke kjent med et anlegg som har den konfigurasjonen og den oppskaleringen som er på Mongstad.
Kirsten Karlsen
- Hva gjøres på Mongstad som ikke gjøres noen andre steder i verden spør Tetzschner. Lund sier han ikke kjenner noen tilsvarende anlegg i verden, som har den konfigurasjonen.
Kirsten Karlsen
Tetzschner, Høyre: Har ikke Statoil noe offisielt syn på at man ikke oppnådde fullskala rensing? Lund: Vi tar det til etterretning.
Kirsten Karlsen
Lund mener komiteen bør studere det omtalte Canada-prosjektet med fullskala rensing grundigere. Han sier det prosjektet nå er langt mindre enn Mongstad. Han sier det også er kullkraftverk, og andre utfordringer enn Mongstad.
Anne Marte Blindheim
- I høringen har vi hørt at kreftfaren er overdrevet med vilje, stemmer det? - Jeg synes det er vanskelig å sitte å høre på. Vi jobber med slike problemstillinger hver dag. Det ble stilt spørsmål til kreftfare ved aminer. Det måtte vi selvfølgelig gå inn i, sier Lund. - Jeg vil på det sterkeste tilbakevise at vi ikke skulle ta den konkrete faren på alvor.
Kirsten Karlsen
Lund sier Statoil har helse, miljø og sikkerhet som fokus, og sier man selvfølgelig måtte gå inn i mulig kreftfare ved bruk av aminer.
Anne Marte Blindheim
Christensen stiller spørsmål til hvordan kostnadene ved Mongstad-prosjektene kunne stige til 20-25 milliarder kroner. - Det var vår beste vurdering, sier Helge Lund.
Kirsten Karlsen
Jette Christensen spør om anslaget på 20-25 milliarder kroner for prosjektet, og hvor tallet kommer fra.
Anne Marte Blindheim
- Hvorfor måtte vi stoppe prosjektet nå og er du enig i at det var rett? spør Arbeiderpartiets Jette Christensen. - Jeg verken kan eller vil kommentere statens beslutning. Vår rolle var gjennomføring, så det er et spørsmål du må stille til staten. Vi tok beslutningen til etterretning og har senere arbeidet med at det skal kunne gjennomføres på best mulig måte, svarer Lund.
Kirsten Karlsen
Lund vil ikke kommentere statens beslutning om å utsette og senere stoppe fullrenseprosjektet.
Anne Marte Blindheim
- Hadde dere ikke noe ansvar for å si fra om at dette ikke var gunstig å gjennomføre? Føler dere ikke noe ansvar, spør en pågående Abid Raja. - La meg minne om at vi ikke hadde avsluttet teknologiutprøvingen. Vår rolle var å fokusere på at prosjektet skulle realiseres på best mulig måte, svarer Helge Lund.
Kirsten Karlsen
Vi kunne ikke realisere Mongstad-prosjektet uten gjennomføreingsavtalen med staten, sier Lund.Han mener diskusjon om avtalens utforming er en avsporing, og viser til at teknologien var umoden. Han er ikke enig med Bellona og Zero om at teknologien var klar til bruk.
- Her var både staten opptatt av å gjøre teknologiske fremskritt, det var vi også, sier Helge Lund. Han mener avtalen med staten, som i dag er blitt kraftig kritisert av Bellona, var god for begge parter.
Kirsten Karlsen
Lund sier det var forhandlinger, og at resultatet ble en balansert avtale.
Kirsten Karlsen
FIkk dere presset til dere en best mulig avtale på bekostning av skattebetalernes penger, spør Raja
Kirsten Karlsen
Saksordfører Abid Raja, Venstre, spør om hvilke incentiver staten ga i prosessen. Lund sier han er helt uenig med Bellona i at testsentret var unødvendig og at man kunne gått rett på fullskala rensing.
Anne Marte Blindheim
Lund sier han er uenig i Bellona og Zeros vurdering om at testsenter var unødvendig. - Jeg tror det er viktig å krabbe før man kan gå, sier han.
Kirsten Karlsen
Lund sier om avtalen med staten at den var ansvarlig, og reflekterte både statens og Statoils interesser. Han mener gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil. Det var et prosjekt hvor vi la inn store ressurser, sier Lund. Det var nødvendig å ha enstemmighet i beslutningene, det ga Statoil rettigheter, og det ga staten rettigheter.
Anne Marte Blindheim
- Hvis du var staten, Helge Lund, ville du ha skrevet under på avtalen i 2006? spør Abid Raja (V). - Det er ikke min jobb å spekulere, sier Lund.
Kirsten Karlsen
Saksordfører Abid Raja spør om det er feil i Riksrevisjonen. Lund svarer at aktørene har jobbet etter industriel praksis, og at det har vært gode incentiver og rammebetingelser for et godt industrielt prosjekt. Lund er derfor ikke enig med denne kritikken.
Anne Marte Blindheim
La meg si for oss som tror på CES... CCS, at ikke vi lar det beste gjøres til det godes fiende, sier Lund, og peker på at de har fått til mye på Mongstad tross alt.
Kirsten Karlsen
Lund viser til at det i 2006 var høye forventninger til karbonfangst, ikke bare i Norge. Derfor er utfordringene ikke særnorske. Det unike ved Mongstad er størrelsen og integreringen i raffineriet, sier han.
Anne Marte Blindheim
- Forventninger til økonomiske og teknologiske fremskritt var svært høye i 2006, og det er viktig at vi minner om det, ikke bare i Norge.
Han peker på prosjekter i utlandet som ikke er realisert.
- Det sier oss at utfordringene ikke er særnorske, sier Helge Lund.
Kirsten Karlsen
Lund sier at både teknologisentret og CO2-fangstanlegget har gitt mye og viktig læring.
Anne Marte Blindheim
Han sier at rensing av CO2 medfører bruk av store mengder kjemikalier, og utslipp av stoffer som kunne medført helsefare. I 2010 advarte Statoil i sin Masterplan mot at utslipp av såkalte aminer kunne være en kreftfare.
Kirsten Karlsen
Lund går nå gjennom avtalen mellom staten og Statoil, der beslutningsprinsippet var konsensus. Riksrevisjonen har stilt spørsål ved om dette var tilstrekkelig for å sikre statlig kontroll.
Anne Marte Blindheim
Lund forteller at Statoil og Gassnova satt i ledelsen for prosjektet. Staten hadde full revisjonsstyring.
Anne Marte Blindheim
- Storskala rensing av CO2 fra røykgass var i 2006 en lite utprøvd teknologi, sier Statoil-sjefen..
Kirsten Karlsen
Lund sier tidsrammen for Mongstad-prosjektet var ambisiøs.
Anne Marte Blindheim
- Det har vært vår ansvar å sikre en industrielt forsvarlig prosess, sier Lund, og peker da på blant annet helse og miljø.
Kirsten Karlsen
Han viser til at testsentret som ble åpnet i 2012, er verdensledende.
Anne Marte Blindheim
- Vi har siden 2006 levert på våre forpliktelser i henhold til avtalen. Etter min mening på en forsvarlig og profesjonell måte, sier Helge Lund.
Kirsten Karlsen
Han forteller at Statoil i 2006 inngikk avtale med staten. Den mest effektive løsningen var å bygge et integrert kraftvarmeverk. Men det var krav om CO2-fangst, noe økonomien i raffineriet ikke kunne bære. Derfor ble Masterplanen med et testsenter og et fullskala renseanlegg laget.
Anne Marte Blindheim
Helge Lund sier rammebetingelser og teknologiutvikling er viktig for å realisere Co2-fangst og lagring.
Kirsten Karlsen
Helge Lund sier Statoil er opptatt av klimaproblemene, og sier CO2-.fangst er et viktig virkemiddel
Line Fransson
Lund har med seg en rekke folk. Nærmere bestemt seks personer i ulike stillinger.
Kirsten Karlsen
Nå er Statoils konsernsjef Helge Lund på plass i høringssalen.
Line Fransson
Nå er Statoil-sjef Helge Lund ankommet høringsrommet.